Vurdering for læring. Hva og Hvorfor?

 Vurdering for læring er en prosess som består av 3 faser:
1: Kartlegging er elevens  nåværende kompetanse
2: Elev og lærer må klargjøre læringsmålene
3: Lærer og elev finner ut hvilken læringsstrategi eleven bør anvende for å oppnå høyere grad av målopnåelse.
Vurdering for læring er en prosess hvor eleven deltar aktiv i sin
læringssituasjon i samarbeid med lærer både i hva som skal være læringsmål, og også bidra med egenvurdering av måloppnåelse.
Lærer bør ha god kjennskap og forståelse til læreplanens  oppbygging, struktur, tenkemåte og prinsipper(læreplanforståelse), for å  kunne gi eleven større og mer sammensatte oppgaver. Disse vil lede eleven frem til en mer helhetlig forståelse.
Fokus må være på læring, og ikke på aktivitet, som i liten grad har læringseffekt.
Et qlu er å få eleven til å forstå sin rolle som lærende elev.. Det vil hjelpe eleven til å oppnå høyere måloppnåelse, gjennom oppgaveorientering og nysgjerrighet.
Fokus på læring, må skje samtidig som at det jobbes for å få et godt læringsmiljø i klassen. Trivsel, motivasjon, gode sosiale relasjoner og personlighetsutvikling er viktige elementer for å skape et lærende miljø.
Eleven har rett til å vite hva han må gjøre for å kunne oppnå høyere kompetanse, og dette skal lærer hjelpe han med å tilrettelegge for. 
Fremovermelding , betyr at lærer vurderer det han mener eleven har gjort bra. Lærer må også gi tilbakemelding på hvilken læringstrategi eleven bør bruke for å kunne oppnå enda høyere måloppnåelse. Skal denne fremovereldingen ha effekt , må den treffe læringsbehovet til eleven. 
Muntlig respons gir elev og lærer mulighet for å komme i en god dialog. Gjennom denne kan lærer gi vurdering og veiledning og eleven kan komme med sin vurdering. Lærer får gjennom en slik dialog, mer kjennskap til elevens tenkemåte  og bruk av læringstrategier, og han vil derfor ha større sjanse for at fremovermeldingen treffer elevens læringsbehov ( Dobson m.fl. 2009)

Som leder må jeg få satt vurdering for læring på dagsorden.  Vurdering for læring utgjør en endring i hva vi i skolen har vært vant med, nemlig vurdering av læring. Som leder kan jeg ikke ta det for gitt at alle lærerne er komfortable med hva vurdering for læring betyr i klasserommet.
Emnet krever mye felles diskusjon og jobbing med, dette må jeg legge opp til, både i fellesskap og også på individuelt plan.  Jeg velger å se skolen som en lærende organisasjon, og at også lærere må få muligheter til å lære seg dette, gjennom prøving og feiling, med påfølgende samtaler, enten med meg som leder eller med en medlærer.
Som en start vil jeg innføre at det i begynnelsen av hver undervisningsøkt skal klargjøres for elevene hva som er læringsmål for økten. Ved timens slutt,tar lærer en samtale med elevene om målene, og elevene er da med å vurdere seg selv i forhold til om de har nådd målene for økta. Eleven deltar aktiv i egenvurdering, og lærer får nyttig informasjon på hva som det må jobbes videre med. 

Kilder: Engh, KR. (2010) Vurdering for læring. Hva og Hvorfor? Kap. 3 i Dobson,S. Eng.R Vurdering for læring Høyskoleforlaget
Dobson m.flere (2009) 

Prosjektsamarbeid om sammensatte tekster

Gunnar Liestøl innfører ett begrep i sin artikkel om sammensatte tekster.  Prosjektsamarbeid -  det må være et samarbeid mellom lærer og elev, og også et prosjektarbeid mellom dem for å arbeide med sammensatte tekster.
For skolen er det viktig å skape læringsfellesskap mellom lærer og elev, hvor utveksling av dannelse og ferdigheter skjer. I arbeidet med sammensatte tekster, vil lærerens litterære dannelse sammen med elevens digitale ferdigheter danne dette fellessakapet.
I dagens mediaverden er det en adapsjon mellom litteratur, spillefilm og dataspill.   Mange dataspill har sin opprinnelse i en film , som igjen har sitt utgangspunkt i en ltterær tekst . Å sammenstille og sammenlikne disse utrykksformene vil lærer og elev kunne ha det bindemiddelet seg i mellom, hvor dannelse og ferdigheter utvikles.  Læreren er god på litteratur, eleven har ferdigheter i film og dataverden.
Miljø, karakterer, handling, plot, fortellerstil, dette er elementer som analyseres i litteratur, disse elementene kan  sammenlignese med film og dataspil. Å jobbe seg gjennom både bok, film og dataspill, vil ta utrolig lang tid, for å analysere og sammenligne disse vil ta for lang tid. Samarbeid blir da et nøkkelord. Eleven "underviser" lærer i dataspill. Dette kan skape en gjensidig tillit til videre arbeid. Lærer finner scener i litteraturen som går igjen i dataspillet Det vil i liten grad være tid til å ta en hel roman, men utvalgte scener vil gi nødvendig materiale for analysering.  Lærer presenterer enkle analytiske modeler forr analyse av fortellingen. Film sees i felleskap, og analyseres. Så sammenlignes og sees det på forskjeller mellom dataspill og fil/litteratur. 
En analyse av disse 3 utrykksformene sett i sammenheng er med på å gi, både elev og lærer viktig innsikt i innovativ bruk av digitale medier og sammensatte tekster.
Arbeidet med å analyserer bør resultere i en ny produksjon av sammensatte tekster. Disse bør publiseres og gjøres tilgjengelig for andres kritikk på nett.  På den måten vil sammensatte tekster være med å utvikle en ny digital utrykksform, som resulterer i en ny genre, en multimodal kommunikasjonsform.
Jeg som leder vil sette sammensatte tekster på dagsorden, og la lærerne i felleskap jobber med å sette seg inn i hva som ligger i begrepet. Da tror jeg vi vil klare å få med alle lærere til å se at i dette ligger det et spennende og lærerikt prosjekt, som både elevene og læreren vil ha stort utbytte av.  Sammensatte tekster må ikke bli noe som bare gjøres i norskfaget, jeg ønsker at det skal produseres slike tekster i alle fag. Alle lærerne må få kunnskap om emnet, og gjennom det prøve å skape motivasjon for å prøve å sette i gang med sammensatte tekster i de ulike fag. Som leder må jeg følge dette opp, og være støttende og en motivator for dette arbeidet. Jeg må også sørge for at vi har nødvendig datautstyr ved skolen.