fredag 24. februar 2012

Sammensatte tekster skaper generasjon -og interessekonflikt i klasserommet?


Data er et natulig verktøy for eleven.



Artikkelen til Gunnar Liestøl om sammensatte tekster tar også for seg hvilke utfordringer skolen står overfor i arbeidet med sammensatte tekster.
Den kompetanse som trengs for å arbeide med sammensatte tekster innehar ikke læreren eller eleven. Med kompetanse menes dannelse + ferdigheter.(Erstad, 2005) 
Læreren er utdannet i, og utøver litterær dannelse, eleven er under utdannelse , men har en god del ferdigheter.
Når skolen skal jobbe med sammensatte tekster, vil en lett kunne se at det er en generasjonskonflikt, og også en interessekonflikt, mellom lærer og elev .Lærerens skolelering er ofte språklig-litterær og også bokorientert, og da spesielt rettet mot skjønnlitteratur.  Læreren har god kompetanse på analyse av skjønnlitterære tekster. De kan også noe om billedanalyse. Bildebehandling har derimot ikke hatt den store plassen i sammenheng med å skrive tekster. Det har nok i større grad vært et supliment til teksten, for å gjøre teksten mer innbydende. Som en del av en lay-out.  I følge mønsterplanen av 1987 (M87), skulle tekster formidles og oppleves, mens mediatekster skulle undersøkes og kritiseres. Disse handlingene ligger nok fortsatt i bunnen for tekstarbeid  hos mange norsklærere og andre faglærere.
Elevene derimot er  vokst opp og inn i en mangfoldig og sammensatte mediekultur. Tegneserier,musikk- video og spill er en naturlig del av elevens hverdag. For eleven er skjønnslitteratur bare en utrykksform på linje med andre utrykksformer av formidling av tekst. De har stor kjennskap til  film, fjernsynsformer, fiksjon og dokumentar. De har  mindre interesse for skjønnlitteratur, noe som i økende grad er blitt en skoleaktivitet for dem.
Mange lærere har liten kompetanse i , og i mange tilfeller lite interesse av data. Når kompetansen på det teknologiske er mangelfull, vil en del lærere kvie seg fore å ta disse i bruk. Tradisjonelt er det jo lærer som skal kunne det som det skal undervises i. I arbeid med sammensatte tekster, vil plutselig det teknologiske spille en så stor rolle at, læreren ikke er kompetent lenger, og eleven sitter med de teknologiske ferdighetene. For mange lærere kan dette følges vanskelig.Hvordan skal skolen da legge opp sin undervisning , slik at arbeid med sammensatte tekster blir etter intensjonene i K06?
Min utfordring som leder blir å hjelpe de lærerne som er usikker på hvordan de skal komme i gang med å jobbe med sammensate tekster i klasserommet. Det må til en holdningsendring hos lærerne, slik at de tør å miste den kontrollen de er vante til å ha i det som skal undervises. Trior det er viktig å ikke gå for fort frem i dette arbeidet, men få alle lærerne til å prøve seg litt, slik at de også kan få en positiv opplevelse av  samarbeidet mellom lærer og elev, som er nødvendig for å produsere sammensatte tekster.

Kilder:
Liestøl, Gunnar: Samensatte tekster- sammensatt kompetanse
Erstad, O (2005) : Digital kompetanse i skolen- en innføring. Universitetsforlaget
 


1 kommentar:

  1. God innledning der leseren får en oppfrisking av linjene mellom M87 og k 06. Hvordan man dreie fokus. Enig med holdingsendring må til, kanskje man har noen lærere som kan gå foran å vise, legge fram gode eksempler ? De gode forbildene ? Tror man må få lærerne på troen at alt ikke kan ha det store gapet mellom lærer og elev eks. tekniske ferdigheter. Vi må få fram hva vi kan bidra med.

    SvarSlett