Gunnar Liestøl innfører ett begrep i sin artikkel om sammensatte tekster. Prosjektsamarbeid - det må være et samarbeid mellom lærer og elev, og også et prosjektarbeid mellom dem for å arbeide med sammensatte tekster.
For skolen er det viktig å skape læringsfellesskap mellom lærer og elev, hvor utveksling av dannelse og ferdigheter skjer. I arbeidet med sammensatte tekster, vil lærerens litterære dannelse sammen med elevens digitale ferdigheter danne dette fellessakapet.
I dagens mediaverden er det en adapsjon mellom litteratur, spillefilm og dataspill. Mange dataspill har sin opprinnelse i en film , som igjen har sitt utgangspunkt i en ltterær tekst . Å sammenstille og sammenlikne disse utrykksformene vil lærer og elev kunne ha det bindemiddelet seg i mellom, hvor dannelse og ferdigheter utvikles. Læreren er god på litteratur, eleven har ferdigheter i film og dataverden.
Miljø, karakterer, handling, plot, fortellerstil, dette er elementer som analyseres i litteratur, disse elementene kan sammenlignese med film og dataspil. Å jobbe seg gjennom både bok, film og dataspill, vil ta utrolig lang tid, for å analysere og sammenligne disse vil ta for lang tid. Samarbeid blir da et nøkkelord. Eleven "underviser" lærer i dataspill. Dette kan skape en gjensidig tillit til videre arbeid. Lærer finner scener i litteraturen som går igjen i dataspillet Det vil i liten grad være tid til å ta en hel roman, men utvalgte scener vil gi nødvendig materiale for analysering. Lærer presenterer enkle analytiske modeler forr analyse av fortellingen. Film sees i felleskap, og analyseres. Så sammenlignes og sees det på forskjeller mellom dataspill og fil/litteratur.
En analyse av disse 3 utrykksformene sett i sammenheng er med på å gi, både elev og lærer viktig innsikt i innovativ bruk av digitale medier og sammensatte tekster.
Arbeidet med å analyserer bør resultere i en ny produksjon av sammensatte tekster. Disse bør publiseres og gjøres tilgjengelig for andres kritikk på nett. På den måten vil sammensatte tekster være med å utvikle en ny digital utrykksform, som resulterer i en ny genre, en multimodal kommunikasjonsform.
Jeg som leder vil sette sammensatte tekster på dagsorden, og la lærerne i felleskap jobber med å sette seg inn i hva som ligger i begrepet. Da tror jeg vi vil klare å få med alle lærere til å se at i dette ligger det et spennende og lærerikt prosjekt, som både elevene og læreren vil ha stort utbytte av. Sammensatte tekster må ikke bli noe som bare gjøres i norskfaget, jeg ønsker at det skal produseres slike tekster i alle fag. Alle lærerne må få kunnskap om emnet, og gjennom det prøve å skape motivasjon for å prøve å sette i gang med sammensatte tekster i de ulike fag. Som leder må jeg følge dette opp, og være støttende og en motivator for dette arbeidet. Jeg må også sørge for at vi har nødvendig datautstyr ved skolen.
Bra du har fokus på utviklingen av dannelse og ferdigheter, at du ser lærer og elev i sammhandling med hver sin kompetanse.Veldig spennende at du tar opp den nye utrykksformen. Der er det vel vi voksne som kanskje har bremsen på ? Kanskje må vi litt ut av komfort sonen, kanskje en utfordring for noen lærere? En tanke jeg lure på: Hvordan skal vi praktisk gjøre dette frammover, skal vi la alle velge fritt eller skal man inn å se på læreplan hva slags mål, tema det kan være nyttig/riktig å jobbe slik ?
SvarSlettEn måte å sørge for at dette blir gjort i alle fag er at det skal synliggjøres hvordan lærerne tenker å løse det i periodeplanene. Det bør ligge inne i de "større" periodeplanene som halvårsplaner som et krav til lærerne at de i løpet av perioden skal ha minst et prosjekt som skal ende opp i en sammensatt tekst. Tidligere så har jeg brukt det i historiefaget hvor elevene lagde en bildefortelling om et selvvalgt tema fra 1800-tallet. De fant bilder, satte inn tekst og leste inn kommentarer. Dette ble senere vist for alle i klassen og senere publisert på websida til skolen.
SvarSlett